Klokkebegreper og funksjoner
Analog: analoge klokker viser tiden med visere.
Automatisk urverk: Dette er en mekanisk bevegelse som ikke trenger manuelt opptrekk, det gir kraft til urverket ved å bruke bevegelse av armen. Ved hjelp av en rotor spennes urverkets fjær når rotoren beveger seg. Fjæren lagrer energi til urverket.
Bakdeksel: Dette dekselet sitter på baksiden av klokken og gir tilgang til urverket.
Balansehjul: Et balansehjul er en del av mekanismen i et mekanisk urverk som bidrar til å regulere klokkens bevegelser og sikre nøyaktig tidsmåling. Balansehjulet er en sirkulær plate med en aksel i midten som er festet til et spiralfjær. Spiralfjæren trekkes stramt og frigjøres deretter gradvis, noe som gir en periodisk svingning av balansehjulet. Denne svingningen er vanligvis justert til å være nøyaktig en gang per sekund, og gir dermed en jevn og nøyaktig bevegelse som bidrar til å regulere klokkens tidsmåling.
Bezel: Er den delen av klokken som omgir glasset og beskytter urskiven. Bezelen kan være roterende eller fast. En roterende bezel er ofte brukt i dykkerklokker for å måle dykketid.
CET (Central European Time) er Greenwich Mean Time (GMT) pluss èn time. Dvs. Oslo og København er CET.
Flyback: er en funksjon i noen klokker som tillater brukeren å stoppe, nullstille og starte kronografen med ett enkelt trykk på en knapp. I en vanlig kronograf må brukeren stoppe og nullstille kronografen i to separate trinn, men med flyback-funksjonen kan man enkelt ta flere tidsmålinger etter hverandre med minimal forsinkelse.
Gangreserve: viser hvor lenge en klokke kan gå etter det er blitt fulladet eller trukket opp Dette kan variere fra klokke til klokke avhengig av størrelsen på fjærspolen og mekanismen i klokken. En klokke med høy gangreserve kan gå i flere dager etter det er blitt trukket opp, mens en med lav gangreserve kan stoppe etter et par timer.
Glass: Dette beskytter urskiven mot skader, det kan være laget av forskjellige materialer, som safirglass eller mineralglass.
GMT (Greenwich Mean Time): tidsmedianen alle verdens tidssoner regnes ut fra. For eksempel er klokken GMT pluss én time i Oslo
Horologi: læren om måling av tid. Ordet "horologi" kommer fra det greske ordet "hora", som betyr "time", og "logos", som betyr "studie". Horologi inkluderer også studier av mekanikk, elektronikk, materialvitenskap og andre felt som er relevante for å lage presise og pålitelige klokker og urverk.
Kaliber: Refererer til utformingen av mekanismen i en klokke. Det kan også referere til selve merkevaren eller modellen av en klokke. For eksempel kan en klokke ha et kaliber som heter ETA 2824, som er en velkjent mekanisme produsert av ETA SA. Dette kaliberet brukes av flere klokkeprodusenter i sine klokker. En annen kan være in-house kaliber, dette betyr at klokkeprodusenten har utviklet og produserer mekanismen i klokken selv.
Krone: Dette er den lille knappen på siden av klokken som brukes til å sette tiden, justere andre innstillinger og trekke opp klokken.
Kronograf: Disse er stoppeklokker som kan måle tid i sekunder, minutter og timer.
Kronometer: For å oppnå sertifisering som kronometer, må klokken gjennomgå flere dager med testing under forskjellige forhold og temperaturer, og må vise svært høy presisjon i henhold til internasjonale standarder. Sertifiseringen er gitt av offisielle organer som COSC (Official Swiss Chronometer Testing Institute) i Sveits. Et kronometer er dermed en klokke som har bestått svært strenge krav til presisjon og er en garanti for kvalitet.
Kvarts: Dette er en elektronisk bevegelse som bruker et batteri og en kvarts resonator for å drive urverket. Det gir en mer nøyaktig tidsmåling enn mekaniske bevegelser.
Manuelt opptrekk: Dette er en mekanisk bevegelse som trenger manuell opptrekk for å gi kraft til urverket.
Mekaniske urverk: Det finnes to hovedtyper av urverk. Mekaniske urverk drives av en mekanisk bevegelse, enten med manuell eller automatisk opptrekk. Den andre hovedtypen av urverk er kvarts.
Pakning: En pakning i en klokke er en liten o-ring eller annen form for tetning som beskytter klokken mot vanninntrenging. Dette er viktig for å beskytte klokkens mekanisme og forlenge levetiden på klokken. Pakningene kan være plassert i ulike deler av klokken, for eksempel i kronen, eller i bakdekselet som dekker klokkens mekanisme. Pakningene kan være laget av forskjellige materialer, som gummi eller teflon, og må byttes ut med jevne mellomrom for å sikre at klokken fortsatt er tett.
Urets størrelse: måles i kassens diameter. Tidligere mente man at vanlig størrelse på herreur var mellom 40 – 44 millimeter og dameur var under 40 millimeter. I dag skiller man ikke på herre- og dameur på urets størrelse.
Urkasse: Dette er det ytre skallet som holder urverket og andre komponenter sammen. Det kan være laget av forskjellige materialer, som metall, plast eller keramikk.
Urverk: Urverket er urets motor. Dette er mekanismen som driver klokken. Det kan være mekanisk eller kvarts.
Vanntetthet i en klokke refererer til hvor godt klokken er beskyttet mot vanninntrenging. Vanntetthetsgraden til en klokke er vanligvis angitt i meter eller ATM (atmosphere). En klokke som er vanntett til 30 meter, betyr at den kan tåle å være i kontakt med vann, men ikke dykking eller svømming. En klokke som er vanntett til 200 meter eller mer, er vanligvis merket som en dykkerklokke og er beregnet for å tåle dykking. Det er viktig å merke seg at vanntetthet ikke er evigvarende, og kan bli påvirket av slitasje, aldring og ekstern påvirkning. Det anbefales å få klokken kontrollert for vanntetthet jevnlig.